Møt Nala

Sjef for smakstester, og hjertet i Hundepappa

Bak hvert produkt vi fører står en liten kvalitetskontrollør med våt snute og bestemte meninger. Møt Nala, min første hund, ansiktet til Hundepappa, og selverklært sjef for smakstesting.

Hun er rolig, kosete og snill, en liten sjuraseblanding med rolige blå øyne. En sånn hund som helst vil ligge tett inntil deg, og som gjør stua varmere bare ved å være der.

Men ikke la roen lure deg. Nala har sine faste særheter. Hun patter på alt mykt hun kommer over, enten det er bamser, puter eller hennes egen seng. Hun er også en dedikert sokketyv, og en pute på avveie er sjelden trygg. Og skjer det noe hun gleder seg til, som at vi skal på tur eller at jeg begynner å lage mat, grynter hun fornøyd som en liten gris. Bjeffe gjør hun derimot nesten aldri, med mindre du sier «si boff». Da svarer hun pliktoppfyllende.

Favorittene

Som sjef for smakstesting har Nala klare favoritter.

Hun går fullstendig bananas for sardiner og makrell fra Canumi. Hun elsker godbitene fra Mush. Og lite er så stas som når vi tar frem og bygger en Pawzler, da er hele hunden i helspenn. Får et produkt godkjentstempel av Nala, vet vi at vi er på rett vei.

Alt er likevel ikke fryd og gammen. Nala har nemlig en erkefiende: grønnsaker. Hun rynker på nesen av alt grønt. Derfor sniker vi fast inn super greens fra Logan's i maten hennes, så får hun i seg det gode uten å merke det. Ikke si det til henne.

En skummel start

Nala har også vist oss hvor sterk hun er.

De første døgnene etter at vi hentet henne som åtte uker gammel valp, ble dramatiske. Hun ble alvorlig syk, nektet å spise og drikke, og måtte legges inn på dyresykehus og røntges. Det viste seg at hun hadde spist en mus hos oppdretteren. Det var noen skremmende dager. Heldigvis gikk det bra, og den lille kjempen kom seg helt. Kanskje var det akkurat da jeg for alvor skjønte hvor mye det faktisk betyr hva en hund får i seg.

Litt av hvert

Til daglig heter hun sjelden bare Nala. Hun er også lillemor, lille lemur, luremur, lillegull, gullet, nalamor og nalalemur, for å nevne noe. Hun svarer på det meste, så lenge det sies med kjærlighet.

Det er Nala. Rolig, litt rampete, og en stor del av grunnen til at Hundepappa finnes.

Vegard, Hundepappa